Nye balkonger eller bad i borettslaget eller sameiet? Her er regnestykket

Styrene i borettslag og sameier har ofte mange planer og behov. Noen ønsker å rehabilitere fasaden og legge nytt tak, mens andre vil oppgradere uteområdene, bygge nye garasjer eller ladestasjoner.

Men hva koster disse prosjektene? Og hva vil dette bety for boligeiernes økonomi?

Lønnsomt prosjekt

Å bygge balkong i en borettslags- eller sameieleilighet vil i de aller fleste tilfellene være en svært god investering for deg som boligeier, ifølge Kjartan Skogtvedt, rådgiver i Profinans som har flere enn 700 boligselskap på kundelisten.

– Kostnadene ved å bygge balkong er langt lavere enn den påfølgende verdiøkningen som boligen får. I tillegg øker slike tiltak også trivselen som jo er veldig viktig, men vanskelig å regne på i kroner og øre, forteller han.

En tommelfingerregel er at byggekostnadene til en ny balkong utgjør omkring 125 000-150 000 kroner per leilighet. Har borettslaget eller sameiet et lån med gode rentebetingelser vil dette innebære en økning i felleskostnader på omkring 500-550 kroner i måneden for hver boenhet.

– Samtidig får boligeierne en verdiøkningen på flere hundre tusen kroner. På en leilighet til tre millioner kroner kan dette utgjøre 400 000-500 000 kroner ekstra når boligen skal selges, kommenterer Skogtvedt.

Nødvendig utbedring

Nye rør og baderom er et annet vanlig rehabiliteringsprosjekt.

– Regn med 200-250 000 kroner til nytt bad og utskifting av rør per boenhet. Det vil gi en økning i felleskostnader på omkring 1000 kroner i måneden for hver leilighet, sier han og legger til:

– Her går regnestykket med byggekostnader og verdiøkningen ofte i null.

Viktig å følge med

Rehabiliteringsbehovet varierer, avhengig blant annet av bygningsmassens alder og tidligere utført arbeid. Styrene i borettslag og sameier bør derimot være spesielt oppmerksomme på følgende tegn:

– Får dere plutselig flere forsikringssaker av samme type i løpet av ett eller to år, kan dette kreve en større utbedring som bør få en høy prioritet, forklarer Skogtvedt og utdyper:

– Det kan for eksempel være flere vannlekkasjer som skyldes dårlige rør. Dette er noe man bør ta tak i både for å forhindre flere skader, men også for å unngå å få en langt høyere forsikringspremie.

Lån i sameier

Uansett hva slags prosjekt borettslaget eller sameiet ønsker å gjennomføre, bør finansiering være en av de første punktene på arbeidslisten.

Ifølge Skogtvedt er det vanlig at styrene inviterer til en innledende samtale for å få økonomisk rådgivning  og tips til hvordan de kan realisere prosjektet.

– Da setter vi blant annet opp en nedbetalingsplan som gjør det enkelt å se hvilke økonomiske konsekvenser prosjektet vil få, forklarer Skogtvedt og utdyper:

– Mange lurer også på hvor mye deres borettslag eller sameie faktisk kan låne. Noen frykter at det skal være veldig dyrt, men det trenger det på ingen måte å være. I mange tilfeller vil kostnadene veies opp av verdiøkningen på boligen.